Hvilke forbrenningsbiprodukter vil polymere flammehemmere produsere ved høye temperaturer?

Polymer flammehemmere kan produsere ulike forbrenningsbiprodukter ved høye temperaturer avhengig av deres kjemiske sammensetning. Her er noen eksempler på forbrenningsbiprodukter fra forskjellige typer flammehemmere:

Halogenerte flammehemmere (f.eks. brom- eller klorbaserte):
Når halogenerte flammehemmere brytes ned ved høye temperaturer, kan de produsere hydrogenhalogenider (som HBr eller HCl), som er sure gasser som kan bidra til dannelse av skadelige og etsende stoffer som halonsyrer når de kommer i kontakt med atmosfærisk fuktighet.

Fosforbaserte flammehemmere:
Fosforholdige flammehemmere kan produsere fosforsyre (H3PO4) og polyfosforsyre når de brytes ned. Disse kan danne et beskyttende kulllag som bidrar til å isolere materialet under fra varmekilden.

Uorganiske hydroksyder (f.eks. aluminiumhydroksid, magnesiumhydroksid):
Uorganiske hydroksyder som aluminiumhydroksid (ATH) og magnesiumhydroksid (MDH) spaltes endotermisk for å frigjøre vanndamp (H2O) og danner stabile metalloksider (Al2O3, MgO). Denne prosessen kan bidra til å avkjøle materialet og redusere utslipp av brennbare flyktige stoffer.

Silisiumbaserte flammehemmere:
Silisiumforbindelser, som en nyere klasse av flammehemmere, kan produsere silisiumoksid (SiO2) og andre silikatmaterialer når de brytes ned. Disse forbindelsene anses generelt for å være mindre skadelige og kan bidra til dannelsen av et beskyttende kulllag.

Nitrogenbaserte flammehemmere:
Nitrogenholdige flammehemmere kan produsere ikke-brennbare gasser som ammoniakk (NH3) og nitrogen (N2), som kan fungere som et gassformig fortynningsmiddel for å redusere konsentrasjonen av oksygen og brennbare gasser.

Borbaserte flammehemmere:
Borforbindelser kan danne et glassaktig beskyttende lag som fungerer som en barriere mot varme og oksygen. Nedbryting av borater kan også føre til produksjon av boroksid (B2O3), som kan bidra til forkulling.

Det er viktig å merke seg at de spesifikke biproduktene kan variere avhengig av den nøyaktige kjemiske sammensetningen av flammehemmeren, tilstedeværelsen av andre tilsetningsstoffer eller polymerer og forbrenningsforholdene. I tillegg, mens noen flammehemmere fases ut på grunn av miljø- eller helsemessige bekymringer, er det pågående forskning på å utvikle sikrere og mer effektive alternativer.